Snøprofiler, hvordan lese snøen
På skolen har vi fått laget mange snøprofiler for å sjekke snøens stabilitet på turene våres. Fra 2.april til 6. april var vi på B2 friluftsliv på egenferd. Gruppen min var på egenferd på Filefjell og her lagde vi flere stabilitettester.
Testen gir en indikasjon på hvor stabil snøen er og hvor mye belastning den tåler (Kristensen, 2007). Desto tidligere bruddet i snøen skjer desto mer ustabil er snøen. Det er viktig å understreke at denne testen bare gir en indikasjon på hvordan snøen er akkurat der du er og ikke i områder rundt. Du kan derfor ikke hvile deg på denne testen. De ulike testene er delt inn i ulike koder utfra hvor lett snøen glir. Det er også ulike koder på bruddflaten til snøen (varsom, 2012).Disse kodene kan skrives ned hver gang man gjør en test slik at man får et overblikk over snøen i løpet av en sesong eller periode. For å lage blokkene kan det brukes et tau med knuter på til å sage bak.
CT TEST
Prosedyre: Grav ut en søyle på 30x30 cm, ca. like stor lengde på en spade. Søylen skal ha en dybde på ca. 100 cm ned til underlaget. Legg flaten på spaden øverst på søylen (varsom, 2012). På bildet ser man hvordan man utfører testen. Dette er den minste av alle testene og den letteste og utføre.
ECT TEST
Prosedyre: Grav ut en søyle på 90x30 cm. Det er ca. tre spadeblad bortover. Søylen skal ha en dybde på ca. 100 cm ned til underlaget. Legg flaten på spaden ytterst på overflaten av søylen (varsom, 2012). Skal man på tur og er usikker på snøen anbefaler jeg denne testen. Den tar ikke lang tid å grave ut og du får en indikasjon på bruddflaten og om det er mye spredning i snøen.
RUTSJEBLOKKTEST
Denne testen er den mest krevende. Grav ut en blokk med 2 meter lengde i bredden og 1,5 meter horisontalt (varsom, 2012). Denne testen anbefales ikke om man skal på topptur og har en tidsramme. Det kreves mye graving og energi for å lage en slik blokk.
Bruddflate
Bruddflaten på snøen som glir ut gir oss en god indikasjon på hvordan snø lagene ligger. Der snøen bryter finner vi ofte dampsperren i snølaget.
Bilde: Utsikt over Filefjell (Foto: Høistad, 2019)
Testen gir en indikasjon på hvor stabil snøen er og hvor mye belastning den tåler (Kristensen, 2007). Desto tidligere bruddet i snøen skjer desto mer ustabil er snøen. Det er viktig å understreke at denne testen bare gir en indikasjon på hvordan snøen er akkurat der du er og ikke i områder rundt. Du kan derfor ikke hvile deg på denne testen. De ulike testene er delt inn i ulike koder utfra hvor lett snøen glir. Det er også ulike koder på bruddflaten til snøen (varsom, 2012).Disse kodene kan skrives ned hver gang man gjør en test slik at man får et overblikk over snøen i løpet av en sesong eller periode. For å lage blokkene kan det brukes et tau med knuter på til å sage bak.
CT TEST
Prosedyre: Grav ut en søyle på 30x30 cm, ca. like stor lengde på en spade. Søylen skal ha en dybde på ca. 100 cm ned til underlaget. Legg flaten på spaden øverst på søylen (varsom, 2012). På bildet ser man hvordan man utfører testen. Dette er den minste av alle testene og den letteste og utføre.
Bilde: Ulik kode for hvor lett snøen glir. (Foto: Varsom, 2012)
ECT TEST
Prosedyre: Grav ut en søyle på 90x30 cm. Det er ca. tre spadeblad bortover. Søylen skal ha en dybde på ca. 100 cm ned til underlaget. Legg flaten på spaden ytterst på overflaten av søylen (varsom, 2012). Skal man på tur og er usikker på snøen anbefaler jeg denne testen. Den tar ikke lang tid å grave ut og du får en indikasjon på bruddflaten og om det er mye spredning i snøen.
Bilde: Ulik kode for hvor lett snøen glir. (Foto: Varsom, 2012)
Bilde: ECT test (Foto: Høistad, 2019)
Bilde: Bruddflaten av ECT testen. Bruddflaten er Q2. (Foto: Høistad, 2019)
RUTSJEBLOKKTEST
Denne testen er den mest krevende. Grav ut en blokk med 2 meter lengde i bredden og 1,5 meter horisontalt (varsom, 2012). Denne testen anbefales ikke om man skal på topptur og har en tidsramme. Det kreves mye graving og energi for å lage en slik blokk.
Bilde: Ulik kode for hvor lett snøen glir. (Foto: Varsom, 2012)
Bruddflate
Bruddflaten på snøen som glir ut gir oss en god indikasjon på hvordan snø lagene ligger. Der snøen bryter finner vi ofte dampsperren i snølaget.
Bilde: De ulike graderingene og kodene for bruddflaten. (Foto: Varsom, 2012)
Kilder:
Foto: Høistad 2019
Kristensen (2007). Håndbok for observatører. Vær-snø og snøskredobservasjoner. Hentet 25.05.2019 fra: http://www.nortind.no/images/stories/Nortind/faglige-artikler/hndbok%20for%20skredvarsling.pdf
Varsom (2012) Feltbok NVE. Hentet 25.05.2019 fra:http://www.varsom.no/media/1175/feltbok-nve-forsvaret-nov2012-1.pdf
Kommentarer
Legg inn en kommentar